Jeg var HR leder og hadde 3 små barn hjemme. Det var ikke vanlig å jobbe fleksibelt på den tiden. Jeg kom ofte «sent» og gikk tidlig. Det var måten jeg fikk alt til å gå opp. Det var ikke enkelt, men avklart. Jeg hadde avtalt dette med min leder før jeg takket ja til jobben. Det betydde ikke at alle mine kolleger synes det var en god praksis. En kommentar husker jeg spesielt godt. Det var fra en hardtarbeidende kollega:
«Går du hjem alt nå?»
Jeg tenkte litt og pekte på sekken på ryggen og sa: «Jeg har Pc’en med meg og kobler meg på i kveld. Jeg har en avtale med Terje (leder) om at jeg kan jobbe fleksibelt.» Jeg hørte aldri noen flere kommentarer om dette, men kjente ofte på det, selv om jeg fikk gode tilbakemeldinger på jobben jeg gjorde. Forhåpentligvis tråkket jeg opp en sti for andre som kom etter meg.
Betyr det å jobbe hardt at du har høy moral og er en bra person?
«Vi har en tendens til å verdsette hardt arbeid høyt i arbeidslivet og vi kobler det til høy moral» sier psykolog og forsker på moral, Azim Shariff. Det vi gir fokus, får fokus. I en arbeidskultur der kun innsats blir premiert, vil idealet være å jobbe mest mulig og ikke nødvendigvis jobbe med det som gir mest verdi. Dette bør vi utfordre, for hardt arbeid i seg selv er ikke nok verken for oss som enkeltpersoner, for arbeidsgiver eller i et samfunnsperspektiv. Det å jobbe hardt er viktig for å lykkes, det er det ingen tvil om, men enda viktigere er at det vi jobber med gir verdi.
Jobben vi gjør må gi verdi.
Vi har en tradisjon i arbeidslivet i Norge med å belønne det som er lett å måle, for eksempel antall salg.
Jeg har sett hvordan dette kan skape spisse albuer og mer fokus på eget bidrag enn hvilken verdi vi gjør for kunde, våre kolleger, eller selskapet vi jobber i.
- Hvis jobben er veldig individuell er det ikke noen krise, men hvis det er mer teamorienterte organisasjoner, der samarbeid er sentralt, vil det kunne være kontraproduktivt.
- Å bruke mål den enkelte setter selv, kan derimot ha en mer positiv effekt enn om organisasjonen setter målene.
- Å bruke læringsorienterte snarere enn konkurranse- og resultatorienterte mål, er veien å gå. De må være relative for den enkelte og ikke ut fra standarder eller budsjett. Med læringsmål konkurrerer du mot deg selv i tidligere perioder, snarere enn kolleger eller andre team.
Dette er vel formelen for mange toppidrettsutøvere også. Et eksempel fra India er hvordan belønning på innsats kan virkelig gå helt galt. I Dehli hadde de problemer med mange Kobraer i byen. De bestemte seg for å belønne de som leverte inn døde slangeskinn. Dette førte til at mange begynte å ale opp Kobraer. Myndighetene så at insentivene virket mot sin hensikt og sluttet. Kobraene ble sluppet ut og problemet med Kobraer i sentrum ble større enn noen gang.
Hvorfor måler vi og verdsetter antall timer vi jobber og glemmer verdiskapningen?
Ref. Azim Shariff viste forskningen at vi har en intuisjon om at innsats er bra, uavhengig av hva vi produserer. Vi verdsetter aktivitet, ikke produktivitet. Dette er et bias vi bør være klar over. Vi bør notere oss at det finnes, så det ikke styrer oss. En annen årsak kan være at kanskje være at verdiskapning er vanskeligere å måle verdi på individnivå.
Det er dog ingen fasit på hva som fungerer på alle mennesker og alle arbeidsplasser mtp. måling og insentiver, men at det er forsket på det er det ingen tvil om. Vi må sørge for at vi utfordrer dette så vi vår færre verdiløse jobber, eller bullshitjobber, som noen kaller det.
Folk som ser mening i jobben sin er mer tilfredse - ikke bare i jobben, men også generelt i livet.
Ikke vent på at lederen din skal gi deg meningsfulle oppgaver. Det er SÅ mye vi kan gjøre selv for å skape mening i det vi gjør. Lederen kan legge til rette, for eksempel ved å gi medarbeiderne selvbestemmelse og autonomi. Det å bli gitt tillit fører ofte til bedre relasjoner. Gir vi for mye selvbestemmelse, kan medarbeiderne bli usikre og føle at de har blitt overlatt til seg selv. Situasjonsbestemt ledelse er ikke utdatert.
For å finne ut hva som er akkurat passe selvbestemmelse er for den enkelte er det en ting å gjøre: Vi må snakke sammen. Det er ikke bare opp til leder å skape meningsfulle arbeidsplasser. Hver og en av oss kan jobbe med å skape en mening med det vi gjør, alternativt finne oss en ny jobb som gir mening.
La oss skape flere meningsfulle arbeidsplasser, fordi det lønner seg for oss selv, for arbeidsgiver og for samfunnet.
Referanse og inspirasjon:
- Ted Talk av Azim Shariff. Does working hard really make you a good person? Takk til min datter, Maren, som sendte linken til meg med teksten: “Tror du ville synes denne er interessant😊”
- https://www.ted.com/talks/azim_shariff_does_working_hard_really_make_you_a_good_person/c
- https://www.finansfokus.no/2022/12/14/de-fleste-males-pa-individniva/
