Ledere som leder med både hodet og hjertet får teammedlemmer som er mer fornøyde og mer engasjerte enn om du leder bare fra bare hodet eller hjertet. Ref studier av Zenger Folkman.
Jeg har sett mange ledere lykkes i sine mål, men felles for de beste er dette:
De får ting gjort, tenker bedriftens beste, samt tenker på hver enkelt medarbeider. De er empatiske, samt har egenskaper som skaper tillit og psykologisk trygghet. De er tydelige på retning og er gode på å gi tilbakemeldinger.
I tillegg til dette ser jeg at de lederne som har «compassion» utpeker seg. Det nærmeste norske ordet jeg finner på » compassion» er empati, men det er noe mer… i tillegg bryr de seg aktivt om andre.
Et eksempel på min vei som kan illustrere dette:
En leder hadde en konflikt med en lederkollega. Da den ene lederen ble langtidssykmeldt, inviterte den andre lederen den sykmeldte på en gåtur. De gikk og pratet i to timer. Dette gjorde en stor forskjell for begge. Den sykmeldte (som er tilbake i jobb i dag) vil aldri glemme denne aktive handlingen.
Som 29 åring holdt jeg 5 dagers lederkurs i Norge og i andre Europeiske land. Jeg trodde jeg hadde fasiten på hva som er god ledelse. Nå er jeg mer usikker enn noen gang. Det er rett og slett ingen fasit.
Jeg har selv vært leder i mange år, gått på en og annen smell, tenkte på et tidspunkt at jeg ikke har de egenskapene som skal til for å være en god leder. Jeg gikk vekk fra ledelse en stund. Det føltes godt på det tidspunktet. Nå har jeg jammen blitt det igjen. Det jeg i alle fall har funnet ut er at jeg trenger hjelp til ting jeg ikke prioriterer eller ikke er god på som er viktig for medarbeiderne.
En ting jeg også har lært er at det er mange lederstiler som kan fungere i ulike miljøer. En lederstil kan være god i et miljø, men fullstendig mislykkes i et annet.
Ledelse handler for meg ikke om å:
Ledelse handler for meg om å:
Det kunne vært en mye lengre liste. Hva er dine erfaringer på god ledelse?