Etter fylte 30 er det lengre mellom opplevelser vi husker. Hvordan kan vi endre dette?

Hvordan kan vi fortsette å skape øyeblikk vi husker? For oss selv og andre? Jeg deler fra min hverdag, forskning og tips fra boken: The power of Moments.

Hva er vel et "Defining Moment"?

Jeg kunne skrevet definerende øyeblikk, men velger å bruke det engelske ordet. "Defining Moments" er når det dukker opp øyeblikk i livet der du må ta valg du ikke har tatt før, eller det er hendelser som virkelig påvirker deg slik at du endrer væremåte eller tankesett. Det kan være hyggelige opplevelser, men også vanskelige, her kommer jeg til å fokusere mest på hvordan vi kan få flere av de hyggelige. 

Hvilke stunder husker du best fra livet og arbeidslivet ditt?

Visste du at de fleste opplever hyppigst «Defining Moments» i årene mellom 15 og 30…Ref The power of Moments av Heath. Samme referanse viser at 40% av det vi husker fra studietiden er fra de første 6 ukene det første året vi studerer…

Rundt lunsjbordet hos en kunde spurte jeg hva de tenkte om dette. Da kom det en interessant deling. Han hadde en pinne der han og kona lagde hakk for de gode opplevelsene de hadde. De hadde også planlagt hvilke hakk de skulle jobbe mot i et 5 års perspektiv. En baby skulle komme om et par måneder, så det merket var klart. De hadde også et lengre perspektiv der familien skulle bli enda bedre på friluftsliv og hadde en tur som mål. Han var ikke så opptatt av om målet ble nådd, men det var læringen på veien mot målet som ga et hakk i den imaginære pinnen. Tipper de får flere hakk "Defining Moments" enn de fleste etter 30 år.

Vi har alle naturlige ekstraordinære minner i livet, for eksempel første skoledag, mastergrad, giftemål og barn. Etter det blir det for mange langt mellom «hakkene».

Det er mulig å skape dette i hverdagen. Jeg husker godt en eldre dame på bussen for 25 år siden mens jeg trillet inn med tvillingvognen. Hun sa,- «ikke vent på det første smilet, ikke vent på at de skal ta det første skrittet. Vær takknemlig for hver dag, livet går så fort». Hennes visdomsord og den situasjonen glemmer jeg aldri. Det gjorde noe med meg. 

Jeg merker at når jeg utfordrer meg selv og kjenner på frykt så overkommer jeg frykten,- kjenner jeg på mestring og i etterkant kommer godfølelsen. "Defining Moments" gjør at vi står i det, vi handler og får en opplevelse vi ikke glemmer.

Jeg hadde en opplevelse på Randonee for kort tid siden. Jeg var veldig redd for å gå på toppen av Uranostind i Jotunheimen. Mange går den turen uten at det koster dem noe, men for meg var det virkelig en utfordring og jeg var veldig redd. Jeg gjorde det sammen med min gode venninne, Berit, og vi hadde guide. Jeg stolte på henne. Hun var trygg, det hjalp. Frykten hos meg slapp ikke før jeg var nede på hytta. Da slapp gleden og latteren løs. Det var nok et syn å se oss komme inn i spisesalen. FOR en glede og mestring jeg følte. 

For meg hjelper det å sette ting i perspektiv og tenke hva jeg ønsker å bli husket for, samt hva er det viktigste jeg ønsker å gjøre på veien? Så er det vanskeligste: å planlegge og sørge for at det skjer.

4 ulike definerende øyeblikk

1. Øyeblikk som utpeker seg. Dette er øyeblikk som skiller seg fra hverdagen og den vanlige måten å gjøre ting på. Min tante Marianne, var spesielt god på dette og har skapt mange "Defining Moments" for meg. Hun var 10 år eldre enn meg og har vært som en storesøster. Da jeg kom på overnattingsbesøk til tante Marianne, ble jeg alltid ønsket velkommen på en fantastisk måte. det var for eksempel håndkle på sengen, blomster OG en sjokoladeskål på nattbordet. Da jeg kom første gang med tvillingvognen hadde hun heist flagget som velkomst. Dette var noe hun fortsatte med helt til hun dessverre døde fra oss. Jeg er takknemlig for alle definerende øyeblikkene hun har skapt og hvordan hun har påvirket meg.
   

La oss skape mer overraskelser på arbeidsplassen!

Vi er ikke annerledes på jobben enn hjemme, vi liker å bli satt pris på og at noen gjør noe spesielt for oss. Tenk for noen muligheter det er for å skape "Defining Moments" på første arbeidsdag til medarbeidere. Mange arbeidsgivere har forstått dette, men det er også mange som går glipp av muligheten til å skape et helt spesielt øyeblikk på denne dagen. Det hjelper å ha strukturerte prosesser på hva man skal gjøre på første arbeidsdag, feks en blomst på bordet, PC en klar og at man får en fadder. Øyeblikket blir helt spesielt på de arbeidsplassene som jobber strukturert med dette i kulturen, at feks kolleger "ser" og anerkjenner den nye medarbeideren på hver sin måte. 

2. Skape øyeblikk som gir innsikt.

For noen år siden hadde jeg en samtale med en venn om hans sønn. Han var fortvilet over sin sønn som valgte andre veier enn utdannelse. For noen uker siden sier pappaen til meg. «Jeg er så takknemlig for det min sønn har lært meg. Jeg trodde ikke han ville få et fint liv om han tok de valgene han tok. Jeg tok feil. Da jeg valgte å forsøke å forstå min sønn på ordentlig, fikk jeg et nytt perspektiv i livet. Gamle mønstre ble til nye veier der jeg forstod at et fint liv kan ha mange former."

3. Skap øyeblikk som gjør deg eller andre stolte. Tenk på følelsen du har når du har oppdaget noe nytt, når du har klart en eksamen, vært modig, eller levert inn en skikkelig god rapport. Du kan skape dette også ved å gi andre positive tilbakemeldinger.

Da jeg var ferdig i oppdraget som HR direktør hos Advania i april, fikk jeg en takkemelding fra salgsdirektør Alisan. Den kommer jeg aldri til å glemme. Meldingen var personlig, den var gjennomtenkt, konkret og fra hjertet. Alisan skapte et "Defining Moment" for meg som gjorde meg stolt og trygg i jobben min som konsulent.  

Min datter, Maren, er nå ferdig med studier på NMBU og jeg var med på middag og ringsermoni. Hun hadde vært leder av en studentforening og medlemmer i foreningen hadde dekket bordet der hun satt med blomster, et bilde og de vartet henne opp under middagen. Studentvenninner skapte et enda større øyeblikk for henne. 

4. Skap øyeblikk du kan dele med andre. Min erfaring er også at delt glede blir dobbelt glede og delt sorg gjør den enklere å bære. Mange toppidrettsutøvere nevner stafetter som enda stoltere øyeblikk og glede, enn å vinne alene. Øyeblikk med tilhørighet,- det husker vi. Jeg har venner som virkelig ønsker hverandre suksess. Vi er en gjeng som deler når vi får skryt, når vi har gjort noe bra og når vi har det bra. En sa: «det føles som jeg lever flere liv på denne måten».
   
   Jeg har jobbet mange år i selskapet Hewlett-Packard og vi skapte mange "Defining Moments" sammen. Jeg var så glad i det selskapet (dvs mine HP kolleger) at jeg fortsatt ikke klarer å kjøpe annet en HP Pc... 
   
   Vi hadde som mål å bli Norges beste arbeidsplass, skape vekst og bli den mest synlige aktøren innenfor IT bransjen, med ca null i budsjett. Jeg har sjelden opplevd medarbeidere med høyere jobbengasjement og trivsel. Ett øyeblikk jeg husker spesielt godt er da vi hadde Flash Mob i Karl Johan da vi skulle lansere et nytt produkt.  Du kan se et bilde herfra. Vi skapte synlighet i gatebildet, journalister skrev om oss og vi hadde det veldig gøy. Et minne for livet.
   
   Hva med de vonde stundene vi kanskje husker altfor godt?
   
   Da jeg hadde det som vanskeligst i livet, var det beste jeg hørte: «dette skal vi klare sammen. Du er ikke alene.«
   
   Medlidenhet er vel og bra, men det er bedre med det engelske ordet, "Compassion", som er å få handling til medlidenheten,- det å gjøre noe med det. Stå i det sammen. Min erfaring er at det er bra å dele det med andre når jeg har det vanskelig, eller strever med noe. De fleste synes det er meningsfullt å hjelpe.

Viktigheten av å gi anerkjennelse til andre 

Jeg har ikke sett en medarbeiderundersøkelse der det ikke er et gap på dette punktet. Alle ønsker mer. Det er en tankevekker når over 80% av ledere mener de ofte gir anerkjennelse til sine medarbeidere, mens kun 20% av medarbeiderne rapporterer at de ofte får anerkjennelse. Dette kalles anerkjennelsesgapet.

Både ledere og medarbeidere undervurderer egen innflytelse på andre og hvordan de kan ta et større eierskap til å få kolleger til å føle seg inkludert og en del av et kollegium.

Å lukke anerkjennelsesgapet går ikke av seg selv, det må det jobbes strukturert med og trenes på. Når vi vet at anerkjennelse og følelse av tilhørighet har stor betydning for engasjement og resultat, bør det vel ikke være så vanskelig valg å ta? De fleste vet at det er viktig, men det mangler ofte på gjennomføring.

Det er også viktig å nevne at anerkjennelse fungerer best når det er spesifikt, kommer fra hjertet, og ikke som del av en planlagt medarbeidersamtale.

Hva ønsker du å bli husket som når du er 80 år?

Hvilke hendelser ønsker du å se tilbake på? Hvordan kan du få flere "Defining Moments" i ditt liv og hvordan kan du lage dette for andre? Forsøk gjerne å skap øyeblikk som:

1. – skiller seg fra hverdagen
2. – gir innsikt
3. – gir stolthet
4. –skaper tilhørighet og som du kan dele med andre

Jeg har selv brukt coach for å trene på dette. Kanskje du også trenger det? Kanskje du ble nysgjerrig på hvordan du kan iverksette dette hos dine ledere eller på din arbeidsplass?

Ta gjerne kontakt med oss i Amesto People & Culture om du ønsker en uforpliktende samtale om coaching og kulturutvikling.

Jeg ønsker deg lykke til på din søken etter "Defining Moments".